Vil det bli endring av bostøtten?







22/4264-1 Høringssvar: «Bostøtten - opprydning og forankring»

Rapport fra ekspertgruppe: Innspill i forbindelse med høring «Bostøtten-opprydding og forankring».


Vi takker ekspertutvalget for en god og oversiktlig rapport.

Bostøtte er en viktig ordning for mennesker og familier som i dag opplever lavinntekt og høye boutgifter. Dette kan være minstepensjonister, uføretrygdede eller mennesker som midlertidig har mistet sin inntekt. Til tross for at det er gjort endringer i ordningen de siste årene, ser vi at flere som har behov for støtte faller utenfor. I en revidering av bostøtteordningen, må målet være at de som har et reelt behov for støtte, blir inkludert i ordningen. Vi vil derfor argumentere for at det nå må gjøres en endring i bostøtteordningen. Den må innebære kraftfulle endringer som gjør meningsfulle forskjeller for de som nå mottar bostøtte, og de som har behov for det i fremtiden.


Dagens inntektsgrense er for lav til å utløse krav om bostøtte. Den holder ikke tritt med inntektsnivået i samfunnet, og fører til at mange som har behov for bostøtte ikke er kvalifisert for det. Vi foreslår derfor at inntektsgrensen settes til fattigdomsgrensen (EU60). Vi anser også grensen for boutgifter er alt for lavt, da utviklingen i disse utgiftene har økt drastisk, mens grensen har forblitt den samme.

De geografiske inndelingene som i dag, brukes i beregningen av bostøtte, gjenspeiler ikke lenger forholdene i boligmarkedet, og inndelingen er ikke tilpasset de reelle boligkostnadene i området det vises til. Vi foreslår derfor at beregningen skal gjøres på bakgrunn av gjennomsnittsprisen i det lokale boligmarkedet som søker ønsker å bo i. På den måten sikres det at bostøtten faktisk bidrar i tilstrekkelig grad til mottakerens behov.


Ved å kraftfullt justere bostøtten, kan man spekulere i hvor mange som hadde unngått å motta andre stønader, som for eksempel sosialstøtte. Dette kan spare Norge for mye byråkratisk arbeid og ekstra utgifter, samtidig som at søkeren ikke må forholde seg til mange forskjellige stønader som kan påvirke hverandre. Og hvor vidt personen kvalifiserer for støtte eller ikke.

Når bostøtteordningen nå skal revideres, må ordningen og utbetalingene sees i sammenheng med de øvrige endringene i samfunnet. Strømpriser, matpriser, gass- og oljepriser, skatter og avgifter. Bostøtteordningen kan ikke fungere som en isolert ordning slik ordningen er i dag, og må harmonisere med de reelle behovene i samfunnet. Det vil si at livsoppholdssatsene må følge SIFOs referansebudsjett, og at de reelle boligprisene legges til grunn i utregningen. På denne måten vil ingen leve under fattigdomsgrensa.

Vi ser at lav inntekt har store konsekvenser for livskvaliteten og den psykiske helsen. Det kan føre til skam, utenforskap, ensomhet, selvmedisinering, kriminalitet, rus og psykisk sykdom. Vi mener at det er god samfunnsøkonomi å satse på økonomiske støtteordninger som gjør det mulig for alle å leve verdige liv. Et godt steg i riktig retning er å sikre mennesker som sliter mest, og en kraftfull bostøtteordning kan gjøre en forskjell for den personlige økonomi og livskvalitet. [FN1]


Vi mener at endring i ansvar vil bety en vesentlig endring for den enkelte søker, da kommunene har forskjellig praksis. Vi frykter store forskjeller rundt i landet. For kommunene vil det oppstå utfordringer og vil anses som en ekstra utgift. Vi ønsker at staten skal fortsette med løsningen som er i dag, og heller bruke midler på å utvikle løsningen videre.


Med vennlig hilsen


Anita Lesteberg

Leder

Siste innlegg

Se alle

FØL Norge så dette innlegget på Facebook, og vi ønsker å dele dette etter avtale med forfatter. Dette er viktige saker for FØL, og vi støtter hans meninger. Dette er skrevet av Christian Torset. På

Nå er jeg litt betenkt om hva som innebærer i «vanlige folk», men siden ordet er brukt av både finansministeren og andre politikere, så er det kanskje greit å henge seg på. I mine øyne gjelder det sto