Vi ser at for hver måned som går så øker antall fattige i Norge. Dette gjelder i flere grupper, slik at en kan ikke konsentrere seg om en gruppe som eneste. Likevel viser det at noen grupperinger er mer sårbare enn andre for å havne som fattige. Det er blant lavt utdannede, innvandrere, enslig forsørgere, lavtlønnede, minstepensjonister og syke. Felles for disse er jo at inntekten er så lav i forhold til levekostnadene, at de ikke får endene til å møtes. I disse tilfellene skal staten gripe inn å gi en hjelpende hånd. Dessverre så viser det seg at her sluntrer staten unna.
La oss starte med bostøtten, her står det i lovverket hva den er beregnet som
§1 Foremål
"Formålet med den statlige bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter til et høvelig bosted."
Så la oss gå inn i dette litt mer spesifikt. Som minstesats ufør får en enslig 2,48 ganger grunnbeløpet som i 2019 er 99 858 kr. Dvs en års inntekt før skatt på 247 648 kr
Skatt må betales så de betaler vanlig og regnes da 18 % skatt så da får vedkommende utbetalt 203000 kr pr år. Det blir16 922 kr pr mnd utbetalt.
Så la oss si at en voksen enslig da bør ha en leilighet på 40 kvm. Et soverom, stue/kjøkken og bad, og at vedkommende bor i Ski (Nordre Follo). Leiekostnadene i området der ligger i snitt for den type leiligheter kr 9000 pr mnd. I tillegg kommer strøm på ca 800 kr pr mnd.
Husbankens tall ligger til grunn at leilighetene i dette området for en enslig skal ligge på 6485 kr. Noe som er 2515 kr mindre enn det som er markedspris. I tillegg så er inntektssatsene til Husbanken så lave at denne enslige voksne tjener for mye til å få støtte i følge Husbanken sine sider.
Når denne personen har betalt 9800 kr i strøm og husleie så har h*n igjen 7100 til andre kostnader som mat, forsikringer, telefon, klær, medisiner, sosiale aktiviteter, reisekostnader etc. Dette er 2400 kr under Sifo satser. Vi må heller ikke glemme at uføre ikke har mulighet til å øke sin inntekt, og vil da være vedvarende i situasjonen.
Om vedkommende bor i Oslo ville prisen på leien ha økt til 12800 kr strøm på ca 800. I det tilfelle ville vedkommende fått et bostøttetilskudd på 472 kr. Om en da legger sammen summene vil vedkommende da ha 16922-12800-800+472=3794 kr igjen til å ha til mat, klær, telefon, forsikringer, sosiale aktiviteter, medisiner osv.
Når vi nå ser på minstepensjonister så har de enda lavere inntekt og dessverre så øker også boutgiftene for dere jevnt og trutt i hele landet. I tillegg øker matprisene kraftig som igjen gjør det vanskelig for de med lavest inntekt til å kunne brødfø seg selv.
Det viser seg også at svært få kommuner følger staten veiledende satser for økonomisk sosialhjelp, så svært få på minstesats ufør vil kunne få innvilket ekstra økonomisk hjelp.
Vårt forslag til å hjelpe disse gruppene er følgende:
1. Bostøtten må ta ugangspunkt i leiemarkedet i området det gjelder. Her må de godkjente boutgiftene økes til reel markedspris
2. Inntektgrensen må økes, Alle må kunn sitte igjen etter at boutgiftene er betale, og med nok penger tl å leve av, ikke kun eksistere. Her må statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp og aller helst SIFO sitt referansebudsjett legges til grunn.
3. Strømprisene må økes til reelle markedspris (519 kr er altfor lavt)
4. Hele bostøtteordningen må opp til en ny vurdering og tilpasses dagens situasjon, med de leiepriser som er i utleiemarkedet og tilasses dagens strømpriser.
Commenti