Kjære våre folkevalgte, nå må noe gjøres


Flere blir fattige i Norge, og dette er inne kun i en gruppe det er snakk om. Vi ser det brer seg i flere samfunn og at klasseskillet blir større. Nå som også Korona har gjort at mange i dag mister arbeidsplassen sin, eller må leve på arbeidsledighetstrygd, vil det ikke gå mange ukene før vi ser en markant økning i fattigdommen. Vi velger å sette opp lister under med punkter vi ser trykker både før og etter korona. Dette blir flere punkter og vi har en del flere og kan gjerne komme i dybden på den enkelte ved ønske.

1. Det som er bekymringsfull i tillegg er at matprisene har steget kraftig. For de som hadde lag inntekt før Korona, har det ekstra vanskelig nå. I tillegg kommer også de som permitteres/ mister jobben. Her må ekstratilskudd til for hjelpe de gruppene som ikke har mulighet til å øke sin inntekt selv. (uføre, pensjonister, nav ytelser)

2. Sosialmottagere er en stor andel av fattige. Satsene er for lave i forhold til kostnadsnivået i Norge, og kommunene har forskjellige måter å regne dette ut på. Her bør SIFO satsene ligge inne. Denne ytelsen er også beregnet til å være kortvarig. (et definisjonsspørsmål) men når AAP-mottagere går ut i karenstid, vil den vare i minst 52 uker.

3. De som faller utenfor å få sosiale ytelser fra kommunene da de har eiendeler som hus/bil/hytte. Dette kan være arv eller noe en har jobbet seg opp som da må selges før en kan få støtte av kommunene. Dette er i seg selv hårreisende da mange faktisk får en ekstrabelastning i tillegg til den økonomiske biten. Og dersom sosiale ytelser hadde vært som intensjonen og kun vare i kort tid, ville dette ikke vært nødvendig.

4. Ektefelle som har forsørgerplikt. Plutselig betyr det at en ikke har egen inntekt og er prisgitt ektefellen. I 2020 så er alt lagt opp til selvstendighet, her er en gammel lov som må endres slik at hver og en er et selvstendig økonomisk individ.

5. AAP mottagere må ikke behøve å engste seg over at de mister sin inntektssikring. Det å sette tidsperspektiv på denne ytelsen er i seg selv hårreisende. Her er man prisgitt andre offentlige etater som en selv ikke kan styre. Det er ventetid og ventelister ved de fleste offentlige helseforetak. Dersom en må til flere typer helseforetak er det ingen samarbeid og ventelistene kan være svært lange. Og når en er ferdig avklart medisinsk så MÅ en på utprøving på andre områder som arbeidstrening osv. Dette er også tidkrevende. Når det da er mottageren som skal trues med kutt i inntekt blir dette en ekstrabelastning i tillegg. Istedenfor å tru den syke, er det viktigere å få helseforetakene og NAV til å samarbeide lettere og raskere. At helse Norge kan samkjøres slik at det ikke er ventetid og at den enkelte blir fulgt opp tett. Da må en starte i den andre enden enn det en har gjort per i dag. Flere får nå i tillegg psykiske problemer pga dette.


6. Uføre som i 2015 fikk omgjort sin pensjon til trygd. Dette resulterte i at alle gikk opp i inntekt, men at bostøtteordningen ikke ble hevet tilsvarende. For mange uføre har det resultert til økte utgifter og minsket inntekter.

7. Økning av inntektsgrensen i bostøtten og å sette leien til gjengs leie i området det søkes støtte for. Den teknologiske utviklingen i Norge har mulighet til å finne ut gjengs leie i området det søkes til og at kriteriene kan være antall rom pr hustandsmedlem f.eks. Dette vil si at en enslig vil kunne leie en 2 roms leilighet også i Oslo hvor boligprisene er høye. Strømutgiftene bør også kunne følge markedspris dag dette til enhver tid oppdateres. Slik at den enkelte får den reelle kostnad beregnet.

8. Bolighjelp for at flere skal kunne kjøpe sin egen bolig. Husbanken bør ha mulighet til å hjelpe flere og det bør bygges flere boliger med pristak slik at utsatte grupper kan få mulighet til å kjøpe sin egen bolig. Dette kan gjøres ved at boligene selges til kostpris og ikke til markedspris. Det bør settes kriterier slik at det er både boplikt og at det er fastpris også ved salg, slik at dette ikke blir et yndet utleiemarked for de med ressurser til å kjøpe opp slike boliger.

9. Ved økt fattigdom øker også andelen av rus/alkohol. Dette gjør at flere vil måtte ha hjelp for å styre dette. Familier blir splittet og både barn og ungdom får psykiske problemer som kanskje ikke blir synlig før mye senere. Hver kommune må ha økt fokus på dette og det bør utarbeides hvordan det skal løses lokalt, men også øke antall plasser for avrusning. Det er lang venteliste og ofte er dette et vanskelig valg for den det gjelder når rusen sliter i kroppen. Vi ønsker strengere rusp