Nå skal det kuttes igjen!

Nå er det igjen en høring ute med kutt til uføretrygdede. Nå skal de sørge for at uføre ikke skal kunne tjene en eneste krone før det trekkes i trygden. Dette er en skremmende utvikling. Forslaget går ut på å fjerne inntektsmuligheten på 0,4 G.

Det er lagt ut 3 forskjellige varianter av kutt som såkalt skal motivere til å bruke restarbeidsevnen. Vi i FØL ble både skrekkslagne og sjokkerte over forslagene. Og om ikke det er nok så valgte de å legge ut høringen 22 juni, for da gikk Stortinget og de fleste av oss i ferie, med svarfrist 1 september. Dette i seg selv er en måte å få igjennom saker på uten at folk er klar over hva som skjer.

Vi rakk og sende høringssvar og håper virkelig at denne høringen blir lagt i skammekroken. Det er rett og slett ikke måte på hvor mye de skal kutte i trygden og pensjonen dessverre. Motiavasjonen til å bidra i frivillighet vil forsvinne som følge av denne måten å kutte i trygden på.

Dere kan lese om høringen her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-forslag-til-nye-regler-for-reduksjon-av-uforeytelser-fra-folketrygden-og-offentlige-og-private-tjenestepensjonsordninger/id2862618/


Vårt høringsvar:


Arbeids – og sosialdepartementet FØL Norge

Tamburbakken 17 G

1440 Drøbak

Mobil 95121320

Mail. postmaster@folnorge.no

www.følnorge.no

Drøbak 31.08.21

Høring –

Om forslag til nye regler for reduksjon av uføreytelser fra folketrygden og offentlig og privat tjenestepensjonsordninger

Det vises til høringsnotat fra Arbeids og sosialdepartementet som gjelder overnevnte høring

Reduksjon av uføretrygd mot arbeidsinntekt Reglene er fokusert mer på å spare uføretrygd på kort sikt. De kunne ha vært fokusert på å legge til rette og motivere for å bruke restarbeidsevnen (betalt eller ubetalt) til verdiskapning. Det kan samtidig realisere helse- og trivselseffekter som får positiv virkning for samfunnet over tid. I bakgrunnen for forslagene nevnes det at det er betydelige forskjeller i arbeidsdeltagelse mellom de 100% uføre og de med redusert uføregrad. Det virker logisk at de med gradert uføre har større yrkesdeltagelse. Det er i midlertidig grunn til å være bekymret for de som ikke har yrkesdeltagelse i denne gruppen. Deres arbeidsevne kan ha bli satt for høyt ved fastsettelsen av uføregrad. Omgjøringen av restarbeidsevnen til inntektsevne er krevende. Særlig for de med lav restarbeidsevne fordi det er mange friske som kjemper om de samme arbeidsmulighetene. Det er ingen lett vei å øke arbeidsdeltagelsen på. 9 av 10 med gradert uføre er allerede aktive. Og litt over 2 av 10 er i de med 100% uføregrad har arbeidsinntekt. Det betyr at den lavthengende frukten nok allerede er plukket, de økonomiske vilkårene alene vil neppe øke arbeidsdeltagelsen mye.

Forutsigbarhet Uføre har allerede før man fikk innvilget uføretrygd, opplevd en langvarig periode med stressende jo-jo tilværelse i privatøkonomien. Dette har blitt verre etter innføringen av karenstiden på et helt år i AAP-ordningen. Det gjør at behovet for stabilitet og forutsigbarhet vil være høyt prioritert i vurderingen om bruk av sin restarbeidsevne. De fleste vil ikke tilbake til en usikker tilværelse. Derfor er det viktig at NAVs rutiner, systemer og prosedyrer, utformes slik at usikkerheten for økonomien reduseres maksimalt. I dag frykter mange det beryktede etteroppgjøret, som kommer året etter inntektsåret. Denne frykten kan være en betydelig medvirkende negativ faktor. Helt uføre må antas å ha en mer ustabil restarbeidsevne enn de med gradert uføre (konstatert arbeidsevne), og vil trolig ha/få mer tilfeldige arbeidsforhold. Et fast regulært arbeid gir forutsigbarhet, mens et sterkt varierende inntektsforhold fra måned til måned, er utfordrende i forhold til stabilitetsbehovet. Gradert uføre har i hovedsak arbeidsaktiviteter og mer faste inntekter, men kan ha usikkerhet med å kombinere flere arbeidsforhold.

Hjelpemidler Reglene for hjelpemidler prioriterer de som allerede har definert inntektsevne (dvs en forutsigbar arbeids- og inntektsevne). Med de forslagene som ligger til grunn her, vil fokuseringen på konstatert inntektsevne føre til at omtrent alle helt uføre, og mange med gradert uføre vil falle utenfor hjelpemiddelordningen. De som har uforutsigbar restarbeidsevne, og trenger hjelpemidler for å større forutsigbarhet, blir ignorert. Frivilligheten trenger uføre. Reglene for hjelpemidler overser frivillig innsats, og verdiskapningen som tilføres samfunnet i denne sektoren ignoreres. Krav om innsparing i uføretrygden for tildeling av hjelpemidler begrenser tilgang til hjelpemidler. Frivilligheten er ofte den eneste måte for et sosialt liv, og har den nytten av at uføre kommer utav isolasjon.