I forrige uke var vi på konferanse hvor bolig var tema. Dette ble en lærerik og interessant tid. Det kom organisasjoner fra hele landet, hvor alle har gjerne sårbare grupper de representerer. Og da er det ikke så vanskelig å tenke hvor mye fokus det kan bli på bolig. For er det noe vi alle må ha er det et sted å bo, men hva er egentlig en bolig? Det kan virke som om noen av de mest sårbare gruppene ofte får oppbevarings bolig. Altså et krypinn uten noen form for en god og trygg bolig.
Og det er jo det vil vil ha. Et trygt og godt hjem. Ikke en oppbevaringsplass med korte bo frister og lite egnet bolig for å føle trygghet. Det å skape et hjem trenger trygghet. Vi hadde politikere på konferansen som fikk spørsmål om Hva er vanskeligstilte? Det står på Husbanken at de hjelper vanskeligstilte. Ingen av de kunne fortelle hva en vanskeligstilt er. Det vil da si at det spørs hvem vi treffer på. Hvem som får hjelp og hvem som trekker gull loddet. Sånn skal det ikke være.
Husbanken har blitt dårligere for folk flest. Det er ikke slik at de med lav inntekt kan få kjøpt seg egen bolig lenger, slik det var på 80-90 tallet. Det er synd, for mange ville da kunne fått den hjelpen de trengte for å komme inn på markedet. Dette kunne også ha hjulpet unge førstegangskjøpere også. Ikke alle har foreldre som kan stille opp med egenkapitalen for barna.
Vi må heller ikke glemme de som prøver å komme utav et rus miljø, hvor det å sendes tilbake til samme sted som er blant rus kamerater ikke vil hjelpe mye, heller tvert i mot. Her må vi få til samarbeid mellom kommuner og fylker og hjelpe hverandre slik at vi støtter opp og hjelper til så godt vi kan. Dette gjelder også de som kommer utefra fengsel. De vil også trenge en trygg og god bolig for å skape et nytt hjem fri for kriminalitet. 'Det er mulig, vi må bare se mulighetene.