Mange barn og unge er aktive i en eller annen form for fritidsaktivitet. Dette tenker man er bra på mange måter. Barna får utfolde seg, være del av et sosialt felleskap og lære seg ferdigheter som gir mestringsfølelse. Alt dette er forebyggende for både fysisk og psykisk helse. Men fritidsaktiviteter, om det er sjakk, fotball, eller karate, koster penger. Hvem skal betale for aktiviteter for barn som ikke har foreldre som kan prioriterer dette? Staten har hatt en prøveordning i 24 kommuner med å tilby fritidskort som gav gratis tilgang til en fritidsaktivitet for alle barn. Dette fungerte bare delvis, da det viste seg at ordningen var både lite markedsført og krevde en del administrering for å søke. Noe som gjorde det for komplisert for mange. (1) I tillegg viste undersøkelser at det å tilby ordningen til alle barnefamilier, for å unngå stigmatisering av de med dårlig råd, ikke fungerte helt hellig. Det var faktisk de familiene med god råd som i størst grad benyttet seg av ordningen. Dermed nådde den ikke for den målgruppen man egentlig forsøkte å nå. (1) Ordningen ble avsluttet 1. juli 2022 og den sittende regjeringen har bestemt seg for i stedet å gi momskompensasjon til frivillige organisasjoner for å gi dem mer å rutte med så de kan tilby billigere medlemskap, samt å gi mer penger til en tilskuddsordning hvor kommunene kan søke om penger til aktiviteter for barn og ung. (1)
Men hva betyr dette for familier som trenger tilskudd for at poden skal få en aktiv fritid?
I august 2022 lagde regjeringen en «Fritidserklæring», som skal sikre at alle barn har rett til å delta på minst en fritidsaktivitet, selv om familien ikke har ressurser til å betale for det. «Fritidserklæringen» er basert på FNs konvensjon om barns rettigheter, artikkel 13. Hovedinnholdet i «Fritidserklæringen» er at regjeringen sammen med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), kommunene, frivilligheten og andre aktører skal jobbe for at alle barn får mulighet til å delta på minst en fritidsaktivitet. Erklæringen ble først undertegnet i 2016, men nå fornyet og utvidet med enda flere aktuelle aktører. (2) (Hele erklæringen kan leses her: (3)
https://www.regjeringen.no/contentassets/547fc860cfc1403d97e842a61024dc48/fritidserkl aeringen_2022_uu.pdf)
Denne erklæringen administreres av kommunen så hver enkel person/familie må søke gjennom sin bokommune. Men praksisen i forhold til hvordan man kan søke varierer fra kommune til kommune, noe som kan bidra til å gjøre det vanskelig å finne fram til. I Bergen for eksempel finnes et såkalt «Fritidskort» som man, om man er i målgruppen, kan få utdelt av helsesøster, Nav-kontor, Barnevern, Krisesenter m.m. Dette kortet kan gi fri tilgang til fritidsaktiviteter samt ulike kultur og idrettsarenaer. (4)
Flere kommuner har lignende tiltak, men dette blir ikke alltid «markedsført» til folk som trenger det, man må ofte selv finne ut om det finnes tilskudd å søke på og om man har rett på det. Dette at det gjøres ulikt fra kommune til kommune og at det ikke automatisk blir gitt til familier som trenger det kan være til hinder for at hjelpen faktisk når ut.. For det er ikke alltid like lett å finne fram i «byråkrati-jungelen».
Men en nettside som kan være til hjelp https://ungfritid.no (5)
Her har man forsøkt å samle alle støtteordninger for fritidsaktiviteter for barn på en nettside. Det er ikke alle støtteordninger som er med her, men en god del, både kommunale ordninger og ordninger hvor man kan søke fra hele landet. (6)
Der er altså endel støtteordninger å få rundt om i landet vårt og det er godt. Men det hadde vært ønskelig med en statlig ordning hvor det var mer automatikk i det og at man ikke måtte skrive en rekke søknader for å få hjelp til å gi barna sine det de faktisk har rett på. Regjeringen satt av totalt 19 millioner til å hjelpe barne- og ungdomsorganisasjoner å komme i gang igjen etter korona-epidemien (7), så er det ikke sikkert hjelpen når ut til de som trenger det mest. Og «Fritidskortet» som de skrotet i juli, kunne kanskje heller automatisk blitt gitt til familier med lav økonomi, for man har oversikt over hvem som har rett på dette. Det at man skulle gi tilbudet til alle barn, mot en søknad virker lite gjennomtenkt. Resultatet ble jo dessverre at de ressurssterke familiene søkte og fikk midler som egentlig skulle nådd barn i lavinntektsfamiliene. I stedet for å skrote den kunne man sett på ordningen og forbedret den slik at hjelpen når ut til de som faktisk trenger den. Fritidsaktiviteter er en erklært rettighet barn og unge har og da må regjeringen sørge for at de får oppfylt den rettigheten uten at det krever at foreldre eller foresatte må bruke masse tid og energi på å lete seg fram og skrive søknader. Ikke alle har de ressursene som kreves og da rammes barna.
1. NrK.no https://www.nrk.no/osloogviken/xl/krfs-hjertebarn-fritidskortet-skulle hjelpe-fattige-familier-_-men-pengene-gar-til-de-som-tjener-bra-1.15842237
2. Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-sikre-minst-en-organisert fritidsaktivitet-for-alle-barn/id2924047/
3. Regjeringen.nohttps://www.regjeringen.no/contentassets/547fc860cfc1403d97e842a6 1024dc48/fritidserklaeringen_2022_uu.pdf)
4. Bergenkommune.no https://www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/kultur idrett-og-fritid/fritid/fritidstilbud/aktivitetskortet-for-barn-og-unge
5. https://ungfritid.no
6. Ungfritid.no https://stotte.ungfritid.no/?selectedWhoIds=barn
7. Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/meir-til
fritidsaktivitet/id2952658/