Igjen kommer skremmende rapporter om økt fattigdom i Norge. Et av verdens rikeste land. Igjen kommer varslene som at folk må hoppe over måltider, sette ned varmen, kutte i aktiviteter til både barn og voksne, selge hus og bil (om de har). Flytte til billigere boliger. Ta flere jobber. Ja, lista er lang, og den blir lengre og lengre for hver måned som går. Og det utroligste er at det som opptar våre politikere er aksjer. Ja, ikke bare politikere, men journalister også. Det skrives og prates i timesvis om aksjer, og hvordan Finne sin sak skal løses.
Kjære alle sammen. La oss ta et dypt maga
tak og tenke oss litt om. Mens journalister flokker seg rundt Erna Solberg og de løper etter hver eneste politiker for å høre deres meninger, så sitter faktisk folk hjemme i stuene sine og fryser og sulter. Det er visst ikke like interessant å lage samme høydepunkter om dette. Selger det ikke like bra?
Nei, det gjør nok ikke det, dessverre. For det som selger er skandaler, og skandaler er kun når det er håndterlig for en journalist. Og det er ikke fattigdom, det klarer de ikke å sette seg inn i. Ikke så rart kanskje, for det er mange måter å bli fattig på. Det er mange lover og regler som er så inni hampen vanskelig å forstå, at selv en godt utdannet kan fint misforstå de reglene.
Så er det viljen dere. Viljen til å skjønne hva fattigdom er og hvordan den rammes. Mange som faktisk er fattige vil ikke selv kalle seg fattige heller, det er et stort stigma i ordet fattigdom. En skam, liksom. En skam som skal trykke deg litt mer ned i søla, der du skal stå med lua i hånda. Aller helst på kne også.. Vel, Statsminister Støre. Nå står veldig mange på knea, og du har ikke akkurat satt deg inn i fattigdomssituasjonen har du?
La oss se.. Nei, det var ikke den fattigdomsfølelsen jeg snakket om Støre, det er den reelle fattigdommen..
Arbeid og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen har heller ikke skjønt det. Viljen til å øke inntektene til alle med pensjon/trygder/stønader er utelukket, om man skal se på hva som har kommet fra den kanten. Og hvorfor det tro? Jo, ministeren argumenterte for at dette ikke lønner seg, for da øker inflasjonen. Og det er viktig å holde kostnadene nede. Vel vel, det kan du jo fortelle alle som vet hvordan det er å holde kostnadene nede så godt de kan. Og at selv det ikke er nok. Mener du det er for dyrt at folk har råd til å ha mat på bordet hver dag Mjøs Persen?
Regjeringen er stolte av at de har skaffet billigere barnehager, gratis SFO i første klasse, og økt barnetrygden. Og joda, vi applauderer for det vi også, men det hjelper lite den millionen mennesker som bor alene, eller alle de som ikke har barn i hjemmet. Hva med de da? Og for å være helt ærlig så holder det ikke til de økningene til de med barn engang. Har dere glemt 8 års kutt med Erna alt?
Dere kan få et par hint her. Skatteklasse 2 for de med forsørging, det hadde hjulpet mange barnefamilier nå eller? Den ble fjernet i 2018
Uførefradraget som hjalp mange forsvant i 2015 når uførepengsjon ble til uføretrygd. Tror dere ikke det ville vært bra nå?
Stønader for store sykdomskostnader som medisiner/mat osv har forsvunnet helt eller delvis.. Overrasket? neppe, dere har ikke endret det. Og ikke hørt at dere har tenkt til det heller.
Dere kan få mange tips om hva som kan tilbakeføres, men det aller viktigste er jo at inntektene stiger i takt med kostnadene. Og så lenge dere, sammen med LO, støtter prosentvise økninger så vil forskjellene øke. Hvert år. Så for å få fattigdommen til å forsvinne så må dere altså øke de ytelsene med kroner i tillegg. Og dere må ikke bli så overrasket heller, dette er da ingen overraskelse i det hele tatt. Ja, om en kan litt grunnleggende matematikk.
Det er særdeles merkelig at vi har en kommunalminister som har vært mer stille enn noen før han. Ja, selv i denne dyrtiden har det vært øredøvende stille fra den kanten. Mulig har det vært så mye snorklipping at han helt har glemt at han er bostøttens overmann. Ja, det ble til og med levert en bostøtterapport for ett år siden som konkluderte med at prisveksten var mye raskere enn støtteprisen i bostøtten. Men jammen skal han ha at han kan leke stilleste gutten i klassen. Det er svært spennende å høre om det er en høringsrunde på gang, og at regjeringen hører på ekspertutvalg, de koster mer enn å øke inntektene til de som går på trygd og pensjon.
Vi vet at Støre-regjeringen tok over et skadeskutt skip. Et som hadde fått så mye kutt og hakk at det knapt nok fløt. Likevel er vi veldig, veldig skuffet over at Støre-regjeringen ikke setter inn konkrete og varige støtteordninger for alle de som nå lever i eller på randen av fattigdom. Valgresultatet var kanskje også et tegn?
Støre har gjennom de siste to årene hatt en bratt kurve, og krigen i Ukraina skal ikke regjeringen få skylden for. Likevel, så er det en stor bekymring at vi har en statsminister som “skal se an” eller “ vurdere på nytt” eller “Åpner for å se på”. Ja, vi har enda flere av disse utsagnene. De viser ingen handlekraft eller ønske om å reelt ta grep. Det trenger vi nå Støre, vi trenger en leder som faktisk ser de som sliter mest. Og joda, vi ser barnefamiliene vi også. Det som er mest viktig er å legge hele den økonomiske byrden over på foreldrene og ikke barna, da vil vi kunne få en mer tilpasset satsning. Ved å øke inntektene til voksne kommer ut av fattigdom, så vil også barna komme ut av fattigdom.
Vi trenger penger til mat nå, Støre. Du kan ikke lenger sitte på gjerdet å vente på at Veum skal finne kalkulatoren. Du må faktisk ta grep NÅ.