top of page

Hvordan slår statsbudsjettet for 2023 ut for de fattige i Norge?

Regjeringen la i forrige uke ut forslag til statsbudsjett for 2023. Det blir på arbeiderpartiets nettside beskrevet som «Et trygt budsjett for krevende tider.» Og underteksten lyder videre: «Trygghet, rettferdig fordeling og trygg økonomisk styring» (1)

Dette høres ut som et budsjett som tar de fattige i Norge på alvor, spesielt det med rettferdig fordeling. Etter forhandlinger ble det statsbudsjettet vedtatt og vi i FØL Norge ser nærmere på tallene og hva de betyr i praksis for de vi ønsker å utgjøre en forskjell for.

Vi har i en tidligere artikkel skrevet om hvem som regnes som fattige her i Norge og sett at minstepensjonister, arbeidsledige, uføre under 25 år, samt langtidssykemeldte og uføre med lavt beregningsgrunnlag kan komme inn under definisjonen «fattig».

Altså med en inntekt under 60 prosent av medianinntekten etter skatt. Altså 247 000 etter skatt. (2). Studenter er ikke regnet med i den utregningen, men også studenter lever under fattigdomsgrensen hvis de ikke jobber ved siden av studiene, med maks ytelse fra Statens Lånekasse som for 2022 er 128 887. (3)

Vi har tidligere også sett på hva fattigdom gjør med helsen til både barn og voksne som lever med økonomiske vanskeligheter. Derfor er det spennende når et statsbudsjett tar sikte på rettferdig fordeling. For det er ikke til å stikke under en stol at den siste tiden her i landet har vært svært vanskelig økonomisk, og vanskelige økonomiske tider rammer først de som har minst.


Spørsmålet er om den sittende regjeringen har funnet løsningen på fattigdomsproblematikken for Norge, med en rettferdig fordeling av goder som gjør at vi kan håpe på en «bedre vår» for de med slunken lommebok og en rettferdig fordeling av goder i 2023?


Det er mange hensyn å ta i et statsbudsjett, så vi skjønner at man ikke bare kan «pøse» på med penger for å stoppe fattigdom i Norge ved et trylleslag. Og som Trygve Slagsvold Vedum uttalte i forkant av lanseringen, så må budsjettet sørge for at man får bukt med den stigende renten og økende prisvekst. (4) Men likevel så har man i Norge de seneste årene sett at lønninger har økt, mens de sosiale ytelsene til de som har minst har stått nesten på stedet hvil. Og dette er det viktig å få gjort noe med, faktisk også samfunnsøkonomisk, da, som vi tidligere har skrevet, helse og økonomi henger sammen. Og en befolkning med dårlig helse koster penger.


Vi starter med de gode nyhetene:

-Det første er at minstepensjonister skal få økt sats. Satsingen er på 4000 mer i året. (5)

-Samtidig som en skattelette for pensjonister vil gi omtrent 1000 kroner mindre i året i skatt. (6)

-Uføretrygdede på laveste sats vil få en engangsutbetaling på 3000 kroner. Denne vil komme ca. medio februar. (6)


-Som enslig forsørger for barn under 18 har man rett på utvidet barnetrygd. Denne øker i 2023 med 11544 kroner i året. (7)


-Det blir innført rett til feriepenger på dagpenger for personer som har mottatt dagpenger i åtte uker eller mer. Satsen blir på 9,5 prosent og gjelder fra og med dagpenger mottatt i 2022. (7)


-Det blir også innført et økt barnetillegg for mennesker som går på arbeidsavklaringspenger. (AAP) Tillegget blir på 35 kroner pr. dag pr. barn under 18.


- Når det kommer til tannhelse så har budsjettforliket ført til at SV sin tannhelse-reform blir utvidet fra å tidligere gi personer opptil 22 år halv pris på tannhelsetjenester, til å gjelde personer opp til 26 år. (7)


- I budsjettet ligger det en økning i Tilskudd til inkludering av barn og unge, med 96 millioner kroner. Dette er et tiltak som skal gi gratistilbud til barn og ungdom på fritidsaktiviteter, fritidsklubber etc. og gi mulighet til gratis lån av utstyr til ulike aktiviteter. (7)

-Psykisk helse: Som en del av en opptrappingsplan for psykisk helse og forebygging og behandlingsreform for rusfeltet, vil regjeringen øke budsjettet for arbeid med psykisk helse, rus, helsestasjonstjenester og skolehelsetjenester med 150 millioner. (7)


-Strømstøtten vil fortsette ut desember 2023. (7)


-Den økte bostøtten ved høye strømpriser vil også vedvare. Inntektsgrensene for å få bostøtte vil øke fram til juni 2023, samt at man får 1500 mer i støtte fra januar til april. (9)


-Studiestøtten økes med 9022 kr for fulltidsstudenter i 2023–2024 (11)

-I 2023 blir det billigere å ha barn i barnehage, da maksprisen senkes til 3000 kroner i måneden fra januar. Det blir også 12 timers gratis SFO i uken for 2. klassinger. I tillegg blir det gratis barnehage for barn nummer tre og for alle i Nord-Troms og Finnmark. (1)

-For de med lav inntekt eller trygd øker inntektsgrunnlaget for skatt fra rundt 108 000 kroner i 2022 til 135 000 kroner i 2023. Dette gjøres ved at man får større personfradrag. (10)


Minussiden:

Det er ikke kommet noe økning i satsene på sosialstønad. Man får heller ikke noe økning i AAP om man ikke har barn. (5)

Formueskatten øker, noe som kan se positivt ut fra fokus på fattigdom, ved at de med formue bidrar mer til felleskapet. Men for minstepensjonister med nedbetalt hjem, så blir bildet et annet. Betyr det å eie et hjem at man er rik?

Egenandelen på helsetjenester øker. Dette gjelder tjenester som lege, psykolog og fysioterapi, pasientreiser, opphold på opptreningssenter og behandlingsreiser til utlandet. Egenandelen for frikort går altså opp fra 2 921 kroner til 3 040 kroner for 2023.

I tillegg økes egenbetalingen på medisiner på blå resept fra 39 til 50 prosent. (5)


Konklusjon:

Som nevnt innledningsvis har neste års budsjett tittelen «Trygghet, rettferdig fordeling og trygg økonomisk styring» og det er laget med tanke på at de som opplever økonomisk bekymring skal få det litt lettere. Samtidig skal budsjettet være ansvarlig i forhold til hele den økonomiske situasjonen i landet vårt. Mange av tiltakene er bra. Man ønsker å vise at man har tenkt på de som har minst. Samtidig øker man egenandelen til lege, fysioterapi etc. som rammer nettopp de som er syke og som trenger disse tjenestene, som sykemeldte/AAP, uføre og eldre.

Summene som tilbys minstepensjonister og uføre på minstesats utgjør henholdsvis 334 og 250 kroner måneden i ekstra ytelse. Er dette nok til å dekke inn for den betydelige prisøkningen på mat og strøm?

Man kan også stille seg spørsmålet hvorfor man ikke har økt sosialsatsene i en tid hvor det er blitt så mye dyrere å dekke de mest grunnleggende behovene som mat og strøm?

Det er en stor kabal som skal gå opp for å få til en rettferdig og samtidig trygg fordeling av fellesgodene våre og som nevnt innledningsvis er det ikke bare å fjerne fattigdommen i Norge ved et trylleslag. Men på sikt bør det absolutt være et mål for politikerne i verdens rikeste land å løfte sine gamle og syke ut av et liv i fattigdom ved å høyne satsene på tilskudd over fattigdomsgrensen.


11. VG.no

Siste innlegg

Se alle

Lokallag i Oslo

Vi har endelig fått startet et lokallag i Oslo, og dette blir spennende. Giovanni Antonucci er leder av lokallaget og er klar for fullt trøkk fremover. Lenger ned på siden, k dere kan lese litt om Gio

Comments


bottom of page