Arendalsuka 2023 har kastet lys over en viktig og urovekkende realitet som vårt samfunn ikke lenger kan tillate seg å ignorere. I årets politisk festival var det satt søkelys på spørsmål knyttet til arbeidslinjen, relativ fattigdom, barn i økende nød grunnet familiefattigdom, NAV-systemets utfordringer og ikke minst elendige boforhold for mange av de lavtlønnede i landet. Disse temadiskusjonene har skapt et kraftig rop om forandring. Det er på høy tid at våre politikere går fra retorikk til faktiske tiltak for å løse disse presserende problemene knyttet til fattigdom.
Det er en smertelig sannhet at i et land som Norge, hvor velstand og muligheter er av overflod, finnes en voksende andel av befolkningen som lever i konstant økonomisk usikkerhet. Mennesker som daglig lurer på om de har råd til en varm og næringsrik middag, og der familier i fulltidsarbeid finner seg selv i kø foran ideelle organisasjoner som deler ut gratis måltider. Fattigdomsutfordringene er intrikate og sammensatte som krever en oppvåkning blant våre politikere. Dette utgjør det første og mest avgjørende steget mot en sosial bærekraftig løsning for å både forstå og angripe fattigdomsproblematikken. Fordommen om at fattigdom oppstår kun som følge av manglende vilje til å jobbe må forkastes.
Arbeidslinjen – i teorien er det mye som taler for den, men i praksis skranter den. Konseptet bak er å motivere folk til å jobbe for å opprettholde velferdsstaten, styrke følelsen av egenverd, i tillegg til at arbeid gir økonomiske og sosiale fordeler. Samlet vil disse redusere behovet for å motta offentlige ytelser som finansieres av «mine skattepenger». Med andre ord skal det lønne seg å jobbe, såfremt en er i stand til det. Det er her virkeligheten avslører annen side av mynten. Og det er nettopp her samfunnet er splittet. Noen er i arbeid, mens andre møter utfordringer knyttet til tilgjengelige jobber. Parallelt med en som jobber fulltid og er rask og frisk, er det en annen som står overfor barrierer som helseproblemer eller mangel på nødvendige ferdigheter. I slike tilfeller blir NAV-systemet ofte en kasteball. NAV direktør, Hans Christian Holte, har ved flere anledninger under Arendalsuka 2023 vært tydelig på at hans myndighet er underlagt og er begrenset til de retningslinjene politikerne gir. Dette understreker at vektlegging av arbeid kan overskygge nødvendigheten av tilstrekkelig sosial støtte for dem som gjerne vil, men ikke kan arbeide! Det er avgjørende at politikerne anerkjenner og ser sammenhengen mellom arbeidslinjen, relativ fattigdom, familiefattigdom og barn som lever med familier med økonomisk trengsel. Dette for å finne balansen mellom å fremme arbeid som en løsning, samtidig som politikerne adresserer de underliggende, strukturelle utfordringene som hindrer enkeltpersoner i å oppnå økonomisk stabilitet.
Relativ fattigdom er ikke bare tall på papir. Det har flere ansikt i både ung og voksen alder. Deriblant Kaisa Hansen-Suchow, forfatteren bak boken «Oss mot verden. En historie om å være fattig». Hun delte sin personlige reise om det å vokse opp i en fattig familie og hvordan hun har arvet fattigdommen i voksen alder, under Arendalsuka 2023. Hun er én stemme av mange virkelige mennesker, familier og barn som lider under kontinuerlig økonomisk usikkerhet. Det foreligger etablert forskning på at Norge kan ta seg råd til å investere 13 milliarder kroner for å løfte de som lever i langvarig relativ fattigdom over fattigdomsgrensen. Dette er en investering for deres fremtid, og en investering for et bedre og inkluderende samfunn.
Arendalsuka 2023 har brakt problematikken rundt relativ fattigdom til overflaten. Om ikke politikerne vil ta det første steget, må vi som et samfunn endre våre holdninger, slik at politikerne ikke tør å gjøre annet enn å omsette løfter til handling. Dette inkluderer styrking av NAV-systemet for å sikre at det fungerer som et reelt og solid sikkerhetsnett til dagens utfordringer. Når så mange mennesker sliter, hviler det på våre skuldre å påvirke politikerne til å legge bort politiske spill og partipolitiske agendaer, og i stedet samarbeide for å utvikle helhetlige løsninger. Dette kan og bør vi gjøre noe med!
Hva har vi å tape? Eller rettere sagt; hvor mye har samfunnet å vinne med riktig investering?