Vi har sendt høringssvar til høringen om skjermingstillegget som uføre har. Denne høringen har frist 13 desember. Og vil gi ytterligere kutt til uføre når de går over som pensjonister. Dere kan lese flere høringssvar her : https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--alderspensjon-til-tidligere-mottakere-av-uforetrygd/id2669129/
Vi har vårt svar her
Høringssvar fra FØL Norge (For økt levestandard) angående forslag om endring av uføres alderspensjon som ble sendt på høring 17.09.2019
FØL Norge er politisk uavhengig og en organisasjon som arbeider for å styrke rettigheter for de mest sårbare gruppene. Det være seg økonomisk eller sosialt. Vår tanke er at alle som bor i Norge skal ha et verdifullt og meningsfullt liv og sørge for at alle borgere kan forsørge seg selv og sin familie.
I høringsnotatet sammenliknes uføres pensjon med de som ønsker å gå av ved fylte 62 år. Nå er det dessverre slik at uføre ikke kan velge. Uføre kan ikke velge å arbeide lenger for å opparbeide høyere pensjon. Og uføres opptjening stanser nå den uføre er 62 år. Slik at de siste 5 årene så er det ingen opptjening. Intensjonen var da at skjermingstillegget for å sikre uføres pensjon slik at uføre ikke blir minstepensjonister. Som en konsekvens kan uføres alderspensjon med dagens skjerming fra levealdersjusteringen, bli høyere enn pensjonen til yrkesaktive som velger å gå av når de er 62. Igjen så er det når de velger å gå av i en alder av 62. Uføre har ingen mulighet til å velge.
Mange uføre kan ikke jobbe i det hele tatt. De har derfor ikke muligheten til å tilpasse seg levealdersjusteringen i pensjonssystemet, slik arbeidsføre kan ved å stå lengre i arbeid. Sammenligningen med en arbeidsfør person som går av med tidligere pensjon faller derfor på sin egen urimelighet. Derfor blir det feil å sammenligne pensjonen til arbeidsføre som velger tidligpensjon og uføres pensjon med skjermingstillegget. Så vi ser det sik at om en arbeidsfør har helse og ønske om å stå lengre i jobb, vil de få mer pensjon. Velger en arbeidsfør å gå av tidligere, så velger de også lavere pensjonsutbetaling.
Det finnes heller ikke dekning for å hevde at uføre på noen måte tjener på pensjonsordningen. Etter innføringen av pensjonsreformen, stoppes uføres pensjonsopptjening allerede når de er 62 år som følge av levealdersjusteringen, selv om de mottar uføretrygd til fylte 67. Selv med skjermingstillegget som «innebærer at virkningen av levealdersjusteringen om lag halveres» (side 8), kommer uføre totalt sett vesentlig dårligere ut enn de som kan stå i jobb. Dermed er grunnlaget for å bruke arbeidslinja som argumentasjon ikke til stede. Å jobbe lønner seg uansett. Uføre har lavere inntekt enn arbeidsføre gjennom hele sin sykdomsperiode. Vi må heller ikke glemme de som blir uføre i ung alder, og som ikke har hatt mulighet til å opparbeide seg noen pensjonsrettigheter. Levealdersjusteringen skulle veie opp for uføres mulighet til å henge med i pensjonsøkningene de arbeidsføre har.
Å bli uføretrygdet er noe man tvinges til av medisinske årsaker, ikke et personlig valg – å få den innvilget krever en lang utredningsprosess og at man oppfyller strenge kriterier. Departementet burde også kjenne til at det er ekstremt vanskelig å få innvilget uføretrygd etter fylte 62. Det er dermed ikke et reelt scenario at noen som ønsker seg tidlig avgang, kan «hoppe» over på uføretrygd for å oppnå bedre pensjonsbetingelser, slik argumentasjonen fremstår i høringsnotatet. Departementet setter to grupper opp mot hverandre og går ut ifra feil utregningsgrunnlag.
Vi må heller ikke glemme at arbeidsføre har private forsikringer gjennom arbeid som øker deres pensjonsinntekt, og uføre har ikke opparbeidet samme mulighet. Hverken den økonomiske situasjonen eller arbeidsevnen til arbeidsføre, vil styrkes av at uføre får dårligere pensjon.
Statistikker viser at det blant uføre er høyere andel av fattigdom og at denne er stigende. Dette i seg selv er urovekkende. I tillegg vet vi at uføre er syke og at de har behov for medisinsk behandling, medisiner og evt. tilrettelegging/hjelp. Dette er ekstrautgifter som i mange tilfeller er dyrt og har egenandeler. Vi har over flere år sett at uføretrygden er underregulert som igjen gjør at uføre ikke klarer å henge med den generelle lønnsveksten i samfunnet. Dette gjør at uføre får dårligere pensjonsopptjening enn arbeidsføre. Igjen ser vi at det kuttes i uføres inntektsmuligheter, og som gjøre at flere uføre havner i fattigdom. Det er jo ikke overraskende at lavere inntekt gir mindre penger å leve av. Og med økning i fattigdom, øker også psykiske problemer som gir økte kostnader både for pensjonisten, men også helsevesenet. Det er også risiko for at det blir mer bruk av rusmidler og ikke minst dårligere kosthold. Konsekvensene av fattigdom kan bli fatale. Også for kommunene som får økte utgifter. Dette ser vi departementet selv skriver (side 31).
Og når departementet fortsetter under Sosiale ytelser med denne kommentaren «Det kan ikke utelukkes at kommunenes utgifter til økonomisk stønad øker noe som følge av å ikke utvide gjeldende skjermingsordning for nye årskull. Det er imidlertid vanskelig å si noe om hvor stor denne økingen vil være, da det ved behandling av søknader om økonomisk stønad skal foretas konkrete og individuelle vurderinger.» Så sier jo departementet at de faktisk vet at kutt i skjermingstillegget vil gjøre at flere må få støtte fra kommunene for å kunne klare seg økonomisk. Og fortsetter med å dra inn bostøtten som et eksempel for å rettferdiggjøre sine kutt, kan man føle desperasjon av å finne måte er å kutte på. «dersom en enslig ufør alderspensjonist mister 4 000 kroner i skjermingstillegg så vil hun få inntil 1000 kroner i økt bostøtte. En avvikling av skjermingstillegget vil altså gi noe høyere utgifter til bostøtte sammenliknet med utgiftene til bostøtte dersom skjermingstillegget videreføres (eller en annen skjermingsordning innføres) for årskullene fra og med 1954»
Det er dessverre slik at fattigdommen øker også blant uføre. Og at de da skal få ytterligere kutt når de går av med alderspensjon, og hvor departementet vet at fattigdommen øker, og at kommunene får økte utgifter, og at flere må søke bostøtte. Ja, da kan en lure på hvordan departementet har tenkt på kostnadsbesparelsen de tror de får på dette. Dette virker mer som et forsøk på å fraskrive seg ethvert ansvar og lempe alt over på kommunene og den enkelte person. Spørsmålet fra oss er følgende da. Har departementet tenkt på hva de skal bruke besparelsene sine på ved kutt av skjermingstillegget? Vil kommunene få økte tilskudd for kunne møte denne økonomiske tilleggskostnaden staten fører over på dem?
FØL Norge er både skremt og fortvilet over ytterligere kutt til uføre, og vi er redd for økt fattigdom og ringvirkningene av dette. Vi oppfordrer på det sterkeste at forslaget blir trukket og at skjermingstillegget videreføres nye årskull.