Brev til Departementene

Vi i FØL Norge er bekymret over økningen av fattigdommen i Norge. Og når Korona også kom til Norge økte antallet fattige drastisk. Vi sendte en mail til Departementene på Stortinget den 12 mai. vi har begynt å få noen svar. Vi legger ved vårt brev pluss svar fra Kunnskapsdepartementet. Dessverre var det lite svar å få på våre 23 punkter.



Flere blir fattige i Norge, og dette er kun i en gruppe det er snakk om. Vi ser det brer seg i flere

samfunn og at klasseskillet blir større. Nå som også Korona har gjort at mange i dag mister

arbeidsplassen sin, eller må leve på arbeidsledighetstrygd, vil det ikke gå mange ukene før vi ser en

markant økning i fattigdommen. Vi velger å sette opp lister under med punkter vi ser trykker både før

og etter korona. Dette blir flere punkter og vi har en del flere og kan gjerne komme i dybden på den

enkelte ved ønske.


1. Det som er bekymringsfull i tillegg er at matprisene har steget kraftig. For de som hadde lav inntekt før Korona, har det ekstra vanskelig nå. I tillegg kommer også de som permitteres/mister jobben. Her må ekstratilskudd til for hjelpe de gruppene som ikke har mulighet til å øke sin inntekt selv. (uføre, pensjonister, nav ytelser)


2. Sosialmottagere er en stor andel av fattige. Satsene er for lave i forhold til kostnadsnivået i

Norge, og kommunene har forskjellige måter å regne dette ut på. Her bør SIFO satsene ligge inne. Denne ytelsen er også beregnet til å være kortvarig. (et definisjonsspørsmål) men når AAP-mottagere går ut i karenstid, vil den vare i minst 52 uker.


3. De som faller utenfor å få sosiale ytelser fra kommunene da de har eiendeler som

hus/bil/hytte. Dette kan være arv eller noe en har jobbet seg opp som da må selges før en

kan få støtte av kommunene. Dette er i seg selv hårreisende da mange faktisk får en

ekstrabelastning i tillegg til den økonomiske biten. Og dersom sosiale ytelser hadde vært som intensjonen og kun vare i kort tid, ville dette ikke vært nødvendig.


4. Ektefelle som har forsørgerplikt. Plutselig betyr det at en ikke har egen inntekt og er prisgitt ektefellen. I 2020 så er alt lagt opp til selvstendighet, her er en gammel lov som må endres slik at hver og en er et selvstendig økonomisk individ.


5. AAP mottagere må ikke behøve å engste seg over at de mister sin inntektssikring. Det å sette tidsperspektiv på denne ytelsen er i seg selv hårreisende. Her er man prisgitt andre offentlige etater som en selv ikke kan styre. Det er ventetid og ventelister ved de fleste offentlige helseforetak. Dersom en må til flere typer helseforetak er det ingen samarbeid og

ventelistene kan være svært lange. Og når en er ferdig avklart medisinsk så MÅ en på

utprøving på andre områder som arbeidstrening osv. Dette er også tidkrevende. Når det da

er mottageren som skal trues med kutt i inntekt blir dette en ekstrabelastning i tillegg.

Istedenfor å tru den syke, er det viktigere å få helseforetakene og NAV til å samarbeide

lettere og raskere. At helse Norge kan samkjøres slik at det ikke er ventetid og at den enkelte blir fulgt opp tett. Da må en starte i den andre enden enn det en har gjort per i dag. Flere får nå i tillegg psykiske problemer pga dette.


6. Uføre som i 2015 fikk omgjort sin pensjon til trygd. Dette resulterte i at alle gikk opp i inntekt, men at bostøtteordningen ikke ble hevet tilsvarende. For mange uføre har det resultert til økte utgifter og minsket inntekter.


7. Økning av inntektsgrensen i bostøtten og å sette leien til gjengs leie i området det søkes

støtte for. Den teknologiske utviklingen i Norge har mulighet til å finne ut gjengs leie i

området det søkes til og at kriteriene kan være antall rom pr hustandsmedlem f.eks. Dette vil

si at en enslig vil kunne leie en 2 roms leilighet også i Oslo hvor boligprisene er høye.

Strømutgiftene bør også kunne følge markedspris dag dette til enhver tid oppdateres. Slik at

den enkelte får den reelle kostnad beregnet.


8. Bolighjelp for at flere skal kunne kjøpe sin egen bolig. Husbanken bør ha mulighet til å hjelpe flere og det bør bygges flere boliger med pristak slik at utsatte grupper kan få mulighet til å kjøpe sin egen bolig. Dette kan gjøres ved at boligene selges til kostpris og ikke til markedspris. Det bør settes kriterier slik at det er både boplikt og at det er fastpris også ved salg, slik at dette ikke blir et yndet utleiemarked for de med ressurser til å kjøpe opp slike boliger.


9. Ved økt fattigdom øker også andelen av rus/alkohol. Dette gjør at flere vil måtte ha hjelp for å styre dette. Familier blir splittet og både barn og ungdom får psykiske problemer som

kanskje ikke blir synlig før mye senere. Hver kommune må ha økt fokus på dette og det bør

utarbeides hvordan det skal løses lokalt, men også øke antall plasser for avrusning. Det er

lang venteliste og ofte er dette et vanskelig valg for den det gjelder når rusen sliter i kroppen. Vi ønsker strengere ruspolitikk og høyere straffer for de som selger narkotika. Slik at dette kan virke skremmende. I tillegg må skolene starte på et mye tidligere nivå og ha fokus på rusproblematikk i hjem og kropp


10. Psykisk helse har en sterk økning av unge mennesker og vi er bekymret for utviklingen. Det kreves mye av de unge på skole, blant venner, klær osv. Det at det er en økt andel unge som søker uføretrygd er også en skremmende tilstand. Vi bør ha et system som ikke uføretrygder unge med psykiske problemer, men heller lager en helt ny variant hvor de får tid til å bli behandlet og kanskje ta skole over litt lengre tid. Dette vil gjøre at de kanskje kan komme i arbeid deltid/heltid på et senere tidspunkt. De bør ha en inntekt de kan kunne leve

selvstendig av, ingen ønsker å bo hjemme på barnerommet når de er 25 år. Ofte kan det

også være en del av behandlingen at de faktisk kan leve selvstendig. Kuttet for denne

gruppens om kom i januar i år, er derfor motsatt av hva en bør gjøre.


11. Mobbing og psykisk helse starter allerede i ung alder. Dette syns godt på barne/

ungdomsskole og videregående. Det er en trend nå at om en har en firer (4) på en prøve så

er det dårlig og får dette slengt. Press på karakterer er en liten del. Men likevel er

tilbakemeldinger fra de som jobber på skolene her at presset er enormt. Klespress hvor det

helt ned i barneskolen går barn med klær som koster mer enn en husleie for andre.

Dette gjør at andre barn som ikke har muligheten presses inn i det kriminelle miljø for å

kunne få tak i samme type klær etc. Mer fokus på skolene på psykisk helse. Flere skoler har

også ansatt en psykiatrisk sykepleier til å fange opp mye. Dette bør alle skoler ha.


12. Mange uføre med nedsatt mulighet til å komme seg ut ved egen hjelp eller ikke kan benytte kollektivtransport bør kunne få innvilget bil. Dette var tidligere en selvfølge, men er nå tatt bort. Flere er nå blitt hjemme sittende og ensomme. Det å kunne ha et sosialt liv er også en menneskerett selv om en har handikap. TT kort dekker ikke slik at disse kan delta i et sosialt aktivt liv. I tillegg sparer de stat og kommune mye ved å kunne selv handle eller andre gjøremål som de må i dag sette ut til kommunene.


13. Flere skattefordeler har forsvunnet til de som trenger dette mest. Når fattigdommen øker

mest blant barnefamilier, ville jo skattekutt være en hjelp til disse. Skatteklasse 2 som var før

gjorde at dette var til hjelp for de med hjemmeboende barn eller forsørget ektefelle.


14. Uførefradraget er fjernet og burde absolutt innføres nå som uføre også betaler full skatt på lik linje med andre.


15. Andre sykdomsutgifter som man kan dokumentere for. Og som ikke dekkes av

egenandelskortet.


16. Tannlege bør gå på samme kort som f.eks egenandelskort 2. Dette vil gjøre at mange faktisk da har mulighet og råd til å gå til tannlege.


17. Øke minstesatsene på alle former for pensjon og trygd. Ingen bør leve under

fattigdomsgrensen i Norge.


18. Pensjonistene blir sprekere og sprekere for vært år, og dette er en positiv situasjon. Derfor er

det ekstra vanskelig at mange faktisk lever under fattigdomsgrensen og knapt nok har råd til

mat på bordet. Flere og flere må søke om sosiale ytelser i tillegg for å få hjulene til å gå rundt. Vi må alle sørge for at våre pensjonister får en verdig tid, også etter endt arbeidstid.


19. Mange lever i fattigdom i dag til tross for at de arbeider fulltid. Lavtlønnede yrker gjør at

mange sliter med å få endene til å møtes. Husleien er høy i de fleste norske byer, og de

gjenspeiler ikke det totale inntektsbilde. Dette betyr at enslige og enslige forsørgere ofte er

de som sliter mest med å klare å betale sine faste utgifter. Når mange også da arbeider i

vikariater som er mer og mer populært vil de heller ikke ha mulighet til å kjøpe sin egen

bolig. Det at vikariatene går over flere år (opptil 3) før en må ansette viser jo at behovet for

ansatte er til stede. Det vi også ser er at vikariatene da avsluttes og de skaffer nye vikarer til

samme arbeid for å slippe å ansette. Usikkerheten for at man ikke har arbeid neste måned og mulighet til å etablere seg blir vanskeligere. Denne regelen bør endres igjen, og krav til

arbeidsgivere om å ansette. Eventuelt ha en høyere arbeidsgiveravgift for vikarer. Slik at det

blir mer aktuelt for bedrifter å ansette.


20. Kvinneyrker er fremdeles de yrkene som har mest redusert arbeidstid. Ofte søkes det i disse yrkene etter lave prosentsatser fremfor å tilby høyere stillingsprosent til de som allerede er ansatt.


21. Institusjonen NAV må endres. Denne har ikke klart å gjøre det som var intensjonen, med mer tilgjengelighet, nærhet til brukeren, tilpasse seg den enkelte, følge opp bedre og være mer for hver og en. Istedenfor har de blitt en institusjon som skremmer brukerne, stenger

dørene, folk må vente utenfor og slippes ikke inn, kontakt med sin veileder er sporadisk og

tilfeldig, kun nettbaserte løsninger. I tillegg får ikke brukeren selv se sin egen sak eller

saksdokumenter på nettsiden. Dette til tross for at en må logge inn med «min ID». Ifølge NAV er dette pga personvernet, men denne løsningen fungerer utmerket både for skatteetaten, banker, Min Helse osv. Hvorfor holder NAV brukerens egne saksdokumenter hemmelig?


22. Psykisk helse er under sterkt press, nå er det mange som er engstelige og ensomme. Raskt få satt opp ringeteam som tar kontakt med enslige i kommunene.


23. Psykisk helse barn og ungdom. Her er skole og BV viktig, men søkelys på at hver og en blir kontaktet hver dag. Sette inn ressurser på dette raskt da det ser til å ta lang tid.


Vi arbeider for å utjevne fattigdommen i Norge, dessverre ser det i dag ut til at flere og flere havner i fattigdomsgruppen. Mange snakker om denne «barnefattigdommen» som er i Norge. Vi ønsker ikke å bruke denne formen for betegnelse da dette er en feil vinkling av fattigdommen i sin helhet. Vi får da løsninger som lemper økonomien over på barnet. Vi ønsker å holde søkelys på familiefattigdommen og lempe økonomien over på de voksne i familien. Vi så sist dette var et tema og det resulterte i en økning i barnetrygd (som selvsagt er bra) og aktivitetskort til barn. Ingen av disse lemper på familieøkonomien. Barnetrygden er økt for en liten gruppe, og bør index reguleres hvert år for alle, og aktivitetskortet gir familiene økte utgifter da ofte aktivitetene må ha utstyr i tillegg. Vi ønsker heller å sette søkelys på inntektene til foreldrene. Ved å sørge for at flere får en verdig inntekt å forsørge familien med. Øke minstesatsene på trygd og pensjoner, samt få flere voksne i arbeid/utdanning. Øke inntektene til lavinntektsgrupper.


Her kommer svaret fra Kunnskaps Departementet




Svar på brev om bekymringer for sårbare grupper


Vi takker for henvendelsen deres til kunnskaps- og integreringsministeren.

Kunnskapsminister Guri Melby har bedt Kunnskapsdepartementet om å svare dere.

Fattigdom har mange kostnader for både den enkelte og for samfunnet, noe dere også

skriver om. Vi har et felles ansvar for å bekjempe fattigdom – og vi støtter dere i at tiltak må

settes inn på flere ulike områder samtidig. Utdanning er for de aller fleste den viktigste veien

inn i arbeidsliv og samfunnsliv – og mye tyder på at å gjennomføre videregående opplæring

blir stadig viktigere i så måte. Kunnskapsdepartementet er opptatt av å gjøre utdanning

tilgjengelig for alle uavhengig av bakgrunn, alder og hvor man bor i landet.


Dere skriver om et økende antall unge med psykiske vansker, problemer med mobbing og at

mange ikke har den tiden de trenger for å få fullført opplæringen sin. Dette er bekymringer vi deler med dere. Alle elever skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø fritt for mobbing og

trakassering. Selv om flere gjennomfører videregående opplæring nå er det fortsatt for

mange som ikke kommer i mål. Kunnskapsdepartementet er derfor i gang med å fornye og

forbedre videregående opplæring for å finne løsninger på blant annet utfordringer dere peker på. Regjeringen skal etter planen legge frem en ny stortingsmelding om videregående

opplæring våren 2021 der dette er tema.


Dere skriver at dere er bekymret for de mest sårbare gruppene under covid-19 pandemien.

Det er grunn til å være særlig oppmerksom på disse nå. For å følge med på sårbare barn og

unges situasjon under koronasituasjonen har regjeringen derfor satt ned en

koordineringsgruppe med deltakere fra flere direktorater, blant annet Utdanningsdirektoratet. Gruppen, som ledes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,

vurderer tilbudet til barn og ungdom under covid-19 pandemien og leverer jevnlige

statusrapporter. Disse kan dere finne på

https://bufdir.no/aktuelt/temaside_koronavirus/tjenestetilbudet_til_barn_og_unge_under_covid_19_pandemien/.


Rapportene gir oss viktig kunnskap om hvilke tiltak det er nødvendig å sette inn for å gi barn og ungdom best mulig oppfølging i tiden fremover. Regjeringen har videre satt av egne midler som skal gå til barn og unge som er i en særlig sårbar situasjon som følge av koronakrisen. Mer informasjon om dette finnes på: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tiltakspakke-for-sarbare-barn-og-unge/id2701975/


Takk for at dere tok dere tid til å skrive til Kunnskapsdepartementet om deres synspunkter og erfaringer. Innspill som dette er nyttige for oss i det videre arbeidet.


Med hilsen

Tone Horne Sollien (e.f.) avdelingsdirektør

Bodil Nagell Holbæk seniorrådgiver

Siste innlegg

Se alle

Kontrollunntaket

Vi har i lang tid arbeidet med å få «kontrollunntaket» i forvaltningsloven § 36 opp til statsråd Røe Isaksen. Advokat Anders Rosenberg har innhentet dokumentasjon i saken og innhentet opplysninger f

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon

KONTAKT FØL norge

Orgnr: 921 107 439

Vipps nr:528888

Email: postmaster@folnorge.no

 

© 2019 FØL-For økt levestandard