Statbudsjettet er lagt ut og det begynner virkelig å komme frem hvor regjeringen ønsker å kutte. Igjen er det kutt til de som er syke og ikke kan gå ut i normalt arbeid. Ungdom under 25 år ser ut til å ramme hardest i dette budsjette.
Tar man høyde for de foregående kutt som AAP reformen, støtteordninger for funksjonshemmede. Kutt i støtte til mat, medisiner, tannlege, briller, bil og hjelp i hjemmet for nå nevne noe. I tillegg er det ute i høring kutt i pensjonsopptjeningsmulighetene til uføre. Denne saken skal opp i desember 2019.
I desember er det også en annen høring som vil ramme de som er trenger hjelp eller er i kontakt med offentlige kontorer for det er fremmet ønske om å endre forvaltningsloven.
Vi ser med bekymring på hvordan våre folkevalgte velger å behandle mennesker som er syke og ikke har mulighet eller overskudd til å ta opp kampen mot systemet. Pensjonister som lever langt under fattigdomsgrensen, hvor det gjøres lite for å rette opp i skjevhetene. Eller støtteordninger som bostøtten, som egentlig er beregnet for å hjelpe de med lavest inntekt til å kunne få et bosted og mat på bordet, er i dag rasert slik at den ikke når ut til de som trenger det.
Det snakkes daglig om barnefattigdom og hvordan det rammer barnefamiliene. Som et plaster på såret skal altså aktivitetskortet være et tilskudd. Dette skal gi alle barn i Norge mulighet til å være med på en aktivitet. Dette er vel og bra, men gir ikke mat på bordet. Barnetrygden skal også økes for de som har barn under 6 år. Og barnetrygden har stått stille i mange år, så det er nok behov for å øke den. Men dette vil ikke hjelpe familiene utav fattigdom. Det vil ikke gi pensjonisten mat på bordet. Eller den kreftsyke 22 åringen mulighet til å forsørge seg selv mens h*n er under behandling og ikke i stand til å arbeide. Det hjelper heller ikke den enslige forsørgeren som har 2 barn på 8 og 10 år som arbeider i butikken på senteret og tjener sine 310 000 kr i året og derfor ikke får bostøtte til husleien på 15000 kr og i tillegg kommer både strøm og andre utgifter.
Vi må sørge for at ingen i Norge skal ligge under fattigdomsgrensen, hverken som syk eller frisk. ung eller gammel. Dette må vi gjøre med å ha offentlige systemer som fanger opp og ivaretar den enkelte/familier. Dette er på god vei til å bli rasert i en fryktelig fart, og vi vil få et samfunn som har større gap mellom fattig og rik.