Skrevet av Jan-Frode Nordli
FØLs engasjement mot NAVs økende bruk av Kontrollunntaket for å slippe å dekke advokat- og sakskostnader for klagere som vinner sin ankesak, gjør at foreningen går inn som partshjelper i en ankesak til Høyesterett. Saken har interesse for flere enn kvinnen/advokaten og NAV/Staten, og FØL håper at vi i første omgang kan bidra til at saken kommer gjennom nåløyet og blir behandlet av Høyesterett.
En kvinne fikk opprinnelig avslag på uføretrygd, men etter å ha klagd på vedtaket til NAV fikk hun vedtaket omgjort. I denne prosessen benyttet hun advokat Olav Lægreid. Forvaltningsloven sier i utgangspunktet at den som vinner sin sak skal tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Imidlertid var omgjøringen i NAV basert på en ny rapport, som kom til etter avslaget. At rapporten kom etter avslaget var etter statens syn utenfor NAVs kontroll, og at hun derfor ikke hadde krav på å få dekket advokatens regninger.
Hva utgjør «utenfor forvaltningens kontoll»? Stridens kjerne er en formulering i Forvaltningsloven §36 første ledd: «Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.» NAV har over tid hatt en betydelig økning i bruk av dette unntaket og konsekvensen er at stadig flere vinner sin klagesak, men ender opp med å måtte betale sine egne kostnader for det arbeidet som gjør at man vinner saken. I ankeerklæringen fra advokat Olav Lægreid, fremkommer at NAV avslo 14,6 prosent av sakskostnadskravene i 2017. I årene etter har andelen vært 19,4 prosent, 23,8 prosent og senest 24,8 prosent. Det er nesten en dobling i avslagene i løpet av tre år. Det er uttalt fra advokathold at begrunnelsene for å bruke kontrollunntaket også har blitt «mer kreative» over tid. Kan f.eks et dokument som gjentar og bekrefter opplysninger som var inne i den opprinnelige saken og samtidig sier at status i dag er uforandret, representere en rapport utenfor NAVs kontroll? Eller et dokument som gjentar opplysninger i dokumenter som NAV har valgt å se bort fra eller oversett i den opprinnelige saken som førte til avslag? Det er denne typen problemstillinger som gjør det viktig å få klare grenser for hva NAV kan begrunne bruk av kontrollunntaket med. Om denne saken blir behandlet i Høyesterett kan det føre til en avklaring. Konsekvensen av at advokatutgifter ikke blir dekket av NAV, selv om vedtaket blir endret til gunst for søkeren, er at alle som vil klage på vedtak må vurdere om de har råd til å bruke advokat selv om de vinner sin anke. Dermed vil dette føre til dels at flere anker blir dårligere forberedt (uten advokat), og dels at dårlige vedtak ikke blir anket. Dermed vil flere stå tilbake med avslaget på trygden eller stønaden de egentlig er kvalifisert for.
NAV har masse juridisk kompetanse med full tilgang til lovtekster, forskrifter og rundskrifter som definerer hvordan søknadene skal behandles og vurderes. Den vanlige søkeren har minimal kjennskap til alt dette. Man må forstå formuleringene NAV bruker i dokumentene og hva de betyr – og så anke på riktig måte og på riktig grunnlag. Dermed er han/hun avhengig av å få egen juridisk kompetanse som dels kan forklare det juridiske og dels kan vurdere hvorvidt NAV har gjort feil i saksbehandling og/eller vurderingene i saken. Hvorfor partshjelper?
Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) åpner for partshjelp i § 15-7. Her sies det blant annet at partshjelp skal tillates for a) den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner, og b) foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser, i sak som ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde etter § 1-4. FØL favner mange grupper i sitt formål og virkeområde. Trygdede er en gruppe som har mange med lave inntekter, og mange opplever utfordringer i sitt forhold til NAV. Klageprosessen og hvordan kostnadene fordeles er derfor viktig for de som allerede er på en trygd fra NAV, men også de som kan havne på en slik ytelse i fremtiden. NAV skal ikke kunne regulere klagestrømmen ved å gjøre det dyrere å tape eller vinne. Det vil føre til at uriktige vedtak blir stående fordi sakseier ikke har råd til dels å ta den økonomiske risiko ved å klage og dels kostnaden med å få kyndig juridisk kompetanse på sin side. Dette er grunnen til at vi har gått inn som partshjelper i denne saken. Vi har også brukt vårt kontaktnett og snakket med flere organisasjoner som kan tenkes å kunne bli partshjelpere i denne saken. Dette har ført til at Velferdsalliansen, som representerer 20 forskjellige organisasjoner, også har meldt seg på som partshjelper. Advokatforeningen har også interesse i saksområdet og har meldt seg som partshjelper. Du kan lese mer om det på denne linken: https://rett24.no/articles/advokatforeningen-erklaerer-partshjelp-i-tvist-om-sakskostnader