Nå er jeg litt betenkt om hva som innebærer i «vanlige folk», men siden ordet er brukt av både finansministeren og andre politikere, så er det kanskje greit å henge seg på. I mine øyne gjelder det stort sett de fleste i den betegnelsen. Selv er jeg ufør, og tjener langt under finansministerens tall som ble nevnt tidligere i våres. Jeg eier en bolig, og jeg betaler min skatt. Etter mitt skjønn, er jeg forhåpentligvis på linje med «vanlig folk». Og når vi ser at de som arbeider, og som har i utgangspunktet en levedyktig inntekt. At de nå sliter, da kan man kanskje skjønne at det er relativt mer stramt for en ufør som ikke har mulighet til å øke sin inntekt. For det er nemlig slik, at ikke alle kan arbeide. Og det har seg også slik at til tross for at en sparer i alle bauer og kanter, så må også uføre ha mat, medisiner, bolig og strøm.
Det var vanskelig nok for uføre FØR pandemien. Faktisk så ble det en hard overgang i 2015, når uførepensjon ble omgjort til uføretrygd. Det var mange som tapte mye på dette, og netto inntekt ble redusert. Uføretrygden skal sørge for at syke som ikke kan arbeide helt eller delvis skal ha en inntekt til å kunne klare seg. I dag ser vi at dette ikke stemmer.
Flere må ha ekstrastøtte for å få hjulene til å gå rundt. Bostøtten skal være en løsning, men den fungerer ikke slik den praktiseres i dag. Og har ikke vært justert etter prisvekst og lønnsvekst. Til tross for at regjeringen har kommet med en midlertidig løsning. Sosiale ytelser kan også søkes om, MEN, det gjelder ikke de som har eiendeler som bolig, bil, barnas sparekonto, pensjonssparing etc. De får ikke hjelp.
Mange uføre lever i fattigdom i Norge, det er ikke til å legge skjul på. Vi fikk en ekstraordinær prisvekst på mat nå 1 juli. Har regjeringen/stortinget tenkt å gi en ekstraordinær økning i grunnbeløpet som oppveier dette? Inntektene må økes, og vi kan ikke vente til neste gang (mai 2023), for folk trenger mat på bordet NÅ.